Av: TSalih

Bård Larsen skriver «Å kvitte seg med brysomme intellektuelle er blitt et paradigme for totalitære systemer, og sjelden er det blitt gjennomført så kontant som i Konstantinopel.»
Så nå har også det gammelmodige føydale osmanske riket blitt et «totalitært system». Det er i så fall den endelige spikeren i kista for dette som selvstendig begrep i samfunnsvitenskapelig analyse. De ulike ikke-demokratiske regimene som får påklistra dette begrepet, har absolutt INGENTING til felles, som skiller dem fra de ikke-demokratiske regimene som provestlige «totalitarismeforskere» av politiske årsaker har unngått å karakterisere som totalitære. I realiteten er det i dag ikke noe annet enn et synonym for udemokratisk og undertrykkende regime, noe som gjør at Tsar-Russland, Qingdynastiet i Kina og Romerriket var totalitære stater, like mye som Pinochets Chile, Laugeruds Guatemala, Sohartos Indonesia, Shahens Iran og en rekke andre ikke-demokratiske vest-allierte regimer, også med de kriteriene Larsen her legger til grunn, skal og må karakteriseres som totalitære, like mye som det osmanske riket, hvis det faktisk er det vi skal kalle det.