Av: Rolf O. Berg

Jeg synes det var en interessant artikkel om et tragisk emne, men dessverre med en nokså hjelpeløs titel.
Jeg er naturligvis enig i at Norge burde kunne utnytte minnemarkeringen 24 april til å markere en norsk holdning til massakrene på armenerne,
En norsk statssekretær i UD foretok en mer generell beklagelse for noen år siden,. men det kan være på tide å foreta en ny markering, i anledning den 24 april.
.
Som du vet er det en viss uenighet i det historisk-politiske miljø hvorvidt hendelsene i Tyrkia i 1915 kvalifiserer til betegnelsen folkemord. 24 land har erkjent at det dreier seg om et folkemord. Av disse er Frankrike det førende land. Det er ikke riktig som hevdes i kommentariatet at Storbritannia også skal ha anerkjent dette.(I følge mine kilder)
I den historiske kontekst minnes om tyrkernes frykt for at armenerne ville kunne sabotere den tyrkiske krigføring spesielt mot russerne,
, men kanskje også mot andre stater..
Dette var også i en brytningstid mellom det multikulturelle ottomanske imperium, og den tyrkiske nasjonalstat, hvor sistnevnte nok kanskje hadde en tendens til å reagere kraftigere enn ottomanene.
Nå er det hundre år siden denne tragedien utspilte seg. Jeg er også derfor i noe tvil om hvorvidt Norge i denne situasjon bør tone flagg, og skrive seg på listen over land som anerkjenner massakrene som et folkemord, tatt i betraktning at det er forskjellige oppfatninger om dette.
I min verden er jeg vant til at man anerkjenner land og stater, jeg synes derimot det høres noe mer underlig at man også anerkjenner folkemord.
Det ville eventuelt vært mer korrekt å si at vi erkjenner at et folkemord kan ha funnet sted.
Men som sagt , det er lenge siden dette skjedde, og Tyrkia er som kjent (inntil videre) en alliert i NATO, selv om de fleste av oss har våre reservasjoner om Erdogan. De historiske omstendigheter var spesielle.
. Men uansett er jeg sikker på at feinschmeckerne i UD vil kunne finne formuleringer som vil kunne tilfredsstille de fleste.